Så ut fra disse få overlevende ble det gradvis oppbygget
en ny befolkning - det sies her at på 150 år var
befolkningen på 190000 sorte og 85000 gule mennesker. I denne
periode hjalp Thaos forfedre (altså kontaktpersonen her)
denne pinte selvdestruerte klode med å innføre nye planter
og parvise dyrearter på planeten som kunne tilpasse seg
klimaet der og formere seg naturlig.
Hun sier menneskene på et tidspunkt oppdager ATOMET, og at
dette med atomkriger stadig gjentar seg når sivilisasjonene
når et særlig utviklingstrinn. Videre sier hun at hele
universet er et kjempemessig atom - og at alt blir berørt av
det. (side 32)
Men 150.000 år etter atomkatastrofen på "Bakaratini"
hadde folket utviklet seg mye åndelig og teknologisk - folket
hadde lært av tidligere feil og lidelser. De to rasene hadde
utviklet sterke gjensidige bånd.
JORDENS KOLONISERING
De gir sin versjon av
Jordens kolonisering fra andre kloder - og selv om de gir
andre navn enn andre "ufo-kontakt-kilder" kan
hovedtrekkene rimelig godt passe. Likeledes kommer det her
noen andre tidsangivelser - men heng deg ikke så mye opp i
tidsangivelsene - se mer på hovedtrekkene.
Som nevnt over sies det at for 1.35 millioner år siden var
denne sorte rases hjemplanet under sterk avkjøling, slik at de måtte
"finne seg" en ny klode å fortsette å leve på.
De
la ut på en utforskningferd i galaksen på leting etter nye
kloder å leve på. Det skrives at da de oppdaget solsystemet
"vårt" fant de
liv/mennesker på Mars. Ikke tekniske - men åndelige
mennesker - ca 1,4mhøye av mongolsk type som levde som
stammer i steinhytter i en sparsom flora og fauna. Kun lave trær
- de største 4m høye, men gress og korn a-la bokhvete. . På
Mars levde også en dverggeit, noen store harelignende dyr,
flere arter av rotter og det største dyret noe som minnet om
en bøffel, men hode som en Tapir. Samt noen fugler og tre
typer slanger forteller Thao.
Men de fant ut at også Mars var i nedkjøling
og at den ikke ville kunne bebos etter 4-5000år. Derfor dro de
to forskningsfartøyer videre - til Jorden og landet i området der det var
ett stort kontinent av Australia-nyGuinea-Indonesia-Malaysia -
alt dette dengang beliggende under ekvator, da polene ikke er
der de nå er.
Den gule rase derimot slo seg ned ved
Bengal-bukten og i Burma hvor de bygde byer og forsøksfarmer.
Fra "Bakaratini" hadde disse tatt med seg
grønnsaksplanter som kål, persille og noen andre planter. Og
de gule lyktes bedre med hvetedyrkningen - fire typer ble
dyrket. Risen derimot fantes på Jorden fra før sier hun.
Innen de valgte seg "plasser" å bo,
hadde de utforsket hele jorden, og var overrasket å finne at
det ikke fantes menneskelig liv fra før. Rigtignok fant de
store "aper".
(muligvis menes med dette de fjerne,
degenererte etterkommerne fra de "utviste"
/etterlatte fra LYREN systemet helt tilbake fra 22mill.år
siden jf. romkontakten Semjases opplysninger - rø)
I løpet av femti år hadde syv millioner mennesker av
disse to raser blitt overført fra "Bakaratini" til
Jorden og etter dette vendte ingen tilbake dit - da planten der
ble til en kald ørken som Mars er idag.
Da Jordens gravitasjon var større enn på "Bakaratini"
var dette i begynnelsen en gene, men deres størrelse avtok
etterhvert fra de ca.2,3m. Jorden hadde på den tiden en annen
egenrotasjon og likeledes var året - en runde rundt solen -
på 280 dager. Klimaet var mye mer fuktig enn idag. Et rikt
dyreliv fantes - bl.a. kjempekrokodiller på 15 meter, store
fugler og slanger på 25m!! Endel
kornsorter tok de med seg - bl.a. maisen og hveten som nevnt,
og også bananen og appelsinen (-trær). Likeledes med mange dyr som geita og kenguruen. Spesielt
sistnevnte hadde store problemer med å tilpasse seg livet her
sier hun.
tar med et utdrag på engelsk:
‘Herds of huge zebras roamed the country, in
company with enormous edible birds, referred to as
‘dodos’, very large jaguars, and another bird
measuring almost four metres in height, which you
have called Dinornis. In certain rivers, there were
crocodiles up to 15 metres in length and snakes 25
to 30 metres long. They, at times, nourished
themselves on the new arrivals.
‘Most of the flora and fauna on Earth was
totally different from that on Bakaratini - both
from a nutritional and ecological point of view.
Numerous experimental farms were established in an
endeavour to acclimatise plants such as sunflower,
maize, wheat, sorghum, tapioca and others.
‘These plants either didn’t exist on Earth or
else existed in such a primitive state that they
couldn’t be consumed. The goat and the kangaroo
were both imported, for the immigrants were quite
partial to these, consuming them in great numbers on
their planet. They were particularly keen to raise
kangaroos on Earth, experiencing enormous
difficulties however, in acclimatising them. One of
the main problems was food. On Bakaratini, the
kangaroo fed on a fine, hardy grass called arilu,
which was totally unknown on Earth. Each time the
Bakaratinians tried to grow it, it died, attacked
always by millions of microscopic fungi. So it
happened that the kangaroo were hand-fed, so to
speak, for several decades, as they gradually
adapted to the grasses on Earth.
‘The black race persevered in its endeavours
and finally succeeded in growing the plant, but it
had taken so long that the kangaroos no longer
required more than their new pastures. Very much
later, some arilu plants took root and, as there
were no animals to eat them, they spread throughout
Australia. They still exist under the botanical name
Xanthorrhoea and the popular name '‘grass
trees’’.1
‘On Earth, this grass grows much taller and
thicker than it did on Bakaratini, but that often
happens when species are introduced from other
planets. This plant is one of the rare vestiges of
those distant times.
|
De utvekslet varer og hadde magnetiske fartøyer til
transport.
De hadde en religion - Tackioni - som var basert på
reinkarnasjon. Deres styre var valg av leder i hvert distrikt
som sammen med åtte eldre vise styre samfunnet - helt uten
"partier" - men gjennom omdømme for hederlig
rettskaffenhet og visdom. (slik bl.a. Tibet ble styrt før
Kina invaderte landet. R.Ø.anm.)
Tyver og lovovertredere ble straffet meget hardt - slik at
det ikke var praktiske behov for fengsler etc.
En blandet gruppe av sorte og gule slo seg etter ca 300 år
ned i området ved dagens Sør-Afrika, et område som rent
fysisk har forandret seg lite siden dengang, sier hun - men
ikke Sahara og de nordøstre delene av Afrika. Fra Afrika tok
de med seg nye dyrearter - bl.a. elefanten, giraffen og
bøffelen. Men derfra smittet også nye sykdommer som gulfeber
som drepte millioner på kort tid. Det tok år før de
hadde funnet en medisin mot denne.
Etter dette var det 795 millioner av den sorte rase.
Michel spør hvorfor de ikke fikk hjelp "fra dem"
med bl.a. sykdomsbekjempelse - og her svarer Thao klokt at menneskene
er her for å lære gjennom egen erfaring å utvikle seg
åndelig (altså kosmisk innsikt) - og at de derved ikke
kan blande seg inn i denne prosessen utover en viss grad.
Senere dro en gruppe på ca. en halv million sorte til
området i Nord-Afrika hvor Rødehavet finnes idag - men det
var land der dengang. Alle disse raser bortsett fra de
utvandrende til Afrika - hadde dengang avanserte våpen som
bl.a. laservåpen som var under kontroll av en egen gruppe som
de styrende igjen bestemte over. Hver rase hadde gjensidige
diplomater, ambassadører og observatører hos hverandre. Og
freden varte i 3550 år.
Men gruppen i Nord-Afrika overga det tidligere fungerende
sosiale samfunnssystem til maktsyke prester og resultatet ble
lik med mange av de problemer vi ser på Jorden idag -
korrupsjon, prostitusjon, rusmidler og lovløshet. De skattla sine innbygger hardt og det ble sosiale klasser mens den
åndelige kunnskapen forsvant der. Tilslutt ble det
menneskeofringer og åndsmakten støttet av våpenmakt.
Men her grep "de kosmiske overvåkerne" inn og
fjernet de korrupte maktprester og fikk gjenopprettet den
"gamle" orden av visdomsstyre. Til dette benyttet de
bl.a. en slags kollektiv suggesjon eller hypnose - og senere
spør Michel hvordan dette er mulig - hvorpå hun gjør en
demonstrasjon av dette der han "opplever" at hele
skipet plutselig kolliderer med en komethale og kommer ut av
kontroll. Denne illusjons- demonstrasjonen var så virkelig at
han faktisk trodde det var slutten skriver han. Hun brukte
kometbildet som "kopling" sier hun, fordi dette
bildet litt tidligere hadde kommet opp på en av overvåkningsskjermene
i skipet og slik sett var
"kjent" for ham.
Men så tilbake til de gamle tider og sivilisasjonenes
oppbygging:
Igjen ble det bygget nye byer langs elvedalene og der
Rødehavet nå er. Mange hadde sterke psykiske evner som
healing, telepati og levitasjon.(fra side 44)
På hjemplaneten "Bakaratini" hadde ikke disse
raser blandet seg genetisk, men her på Jorden skjedde det i
økende grad genetiske blandinger. En blanding av dette ble
den arabiske rase som bosatte seg i området som i dag kalles Algerie, Tunisia - Nord-Afrika. Men den var ikke slik vi
kjenner den idag med det samme - klima og tid formet denne
rase etter hvert.
i
fortiden var gudenes skip noe man både fryktet og beundret
