| THIS
ON engligh language
fra
lydbok om livet mellom livene i mp3-fra sjelereiser av Michael Newton
|
kari
rose
nordheims detaljerte nær-døds-oppl. i lyd/mp3
|
her forteller hun mer
|
videointervju
fra
boken ’FRA EN UKJENT VERDEN’ av Thomas L.Aall - utdrag i pdf-
super-synsk ukjent nordmann født for ca 100år siden |
|
Gjennom
Lyset
Mellen-Thomas
Benedict er kunstner og overlevde en livstruende situasjon i 1982, da
han hadde en nær-døden-opplevelse. Han var død i mer enn en og en
halv time, og i løpet av den tiden forlot han kroppen sin og dro til
Lyset. Han var nysgjerrig på å få kunnskap om universet og ble ført
til de fjerneste utkantene av tilværelsen og endog bak dem, til det
energifylte Intet før Big Bang. Dr. Kenneth Ring har sagt om hans NDO:
”Hans beretning er den mest bemerkelsesverdige jeg har støtt på
under den omfattende forskningen jeg har gjort innen nær-døden-opplevelser.”
Veien
til døden
"I
1982 døde jeg av uhelbredelig kreft. Min tilstand var dødelig og
uhelbredelig. Alle cellegift-behandlingene legene kunne ha gitt meg
ville bare gjort meg til enda mer av en ”grønnsak” enn det jeg
var. De gav meg seks til åtte måneder igjen å leve.
"På
1970-talet var jeg besatt av å vite så mye som mulig om hva som
foregikk i verden, og jeg ble mer og mer nedslått over kjernevåpenkrisen,
den økologiske krisen osv. Jeg hadde ingen åndelig plattform å stå
på, og begynte å tro at naturen hadde gjort en feil og at vi
mennesker antakelig var kreftbyller på planetens ytre. Jeg så ingen
utvei for oss, ingen mulighet for noensinne å overvinne alle
problemene vi hadde skapt for oss selv og for planeten. Jeg oppfattet
alle mennesker som kreftbyller, og kreft var det jeg selv fikk. Det
var det som drepte meg. Vær forsiktig med din verdensanskuelse. Den
kan vende seg mot deg, særlig om den er negativ. Det var det som førte
til min død. Jeg forsøkte alle mulige alternative metoder for å bli
frisk, men ingen ting hjalp.
Så
kom jeg til den slutningen at dette egentlig var noe mellom meg og
Gud. Jeg hadde aldri hatt et oppgjør med Gud før, eller engang tenkt
på Gud. På den tiden var jeg overhodet ikke opptatt av åndelighet,
men begynte omfattende studier av åndelighet og alternative
helbredelsesmetoder. Jeg bestemte meg for å lese så mye jeg kunne,
og virkelig sette meg grundig inn i emnet, slik at jeg ikke skulle få
noen overraskelser på den andre siden. Så jeg begynte å lese om
ulike religioner og filosofier. De var alle svært interessante og gav
meg håp om at det finnes noe på andre siden.
Jeg
hadde overhodet ikke sykeforsikring på den tiden ettersom jeg var
glasskunstner og selvstendig næringsdrivende. Sparepengene mine gikk
med nesten over natten til alle de medisinske prøvene. Dermed sto jeg
med et stort behov for behandling og sykepleie, men uten forsikringer
og penger. Jeg ville ikke belaste min familie økonomisk, så jeg
besluttet å ta hånd om det selv.
Jeg
hadde ikke konstante smerter, men fikk blackouts. Det ble så ille at
jeg ikke turde å kjøre bil, og etter en stund havnet jeg på hospice.
Jeg hadde min egen personlige hospicepleier. Det var en stor
velsignelse å ha den engelen, som gikk gjennom det siste stadiet av
dette med meg. Jeg holdt ut cirka atten måneder. Jeg ville ikke ta så
mye medisiner, ettersom jeg ville være så bevisst som mulig. Til
tider opplevde jeg slik smerte at det ikke fantes noe annet enn
smerte, men heldigvis varte det bare noen få dager om gangen.
Guds
Lys
"Jeg
husker at jeg våknet hjemme en morgen omkring klokken 4.30, og visste
bare at dette var slutten. Dette var dagen jeg skulle dø. Så jeg
ringte vennene mine og sa farvel. Jeg vekket min hospicepleier og sa
det til henne. Jeg hadde en privat avtale med henne - at hun skulle la
mitt døde legeme ligge i fred i seks timer, ettersom jeg hadde lest
at alle slags interessante ting skjer når en dør. Jeg sovnet igjen.
Det
neste jeg husker er begynnelsen av en typisk nær-døden-opplevelse.
Plutselig var jeg helt bevisst og sto opp, men kroppen min lå i
sengen.
 
Det
var dette mørket rundt meg. Å være ute av kroppen var virkeligere
enn den vanlige virkeligheten. Det var til og med slik at jeg kunne se
hvert rom i huset, jeg kunne se taket på huset, jeg kunne se andre
siden av huset, jeg kunne se under huset.
Det
var Lyset som lyste. Jeg gikk mot Lyset. Lyset var svært likt det som
mange mennesker har beskrevet i sine nær-døden-opplevelser. Det var
fantastisk. Det er påtagelig på et vis, en kan føle det. Det er
henførende, det er som en vil gå rett i favnen på en ideell mor
eller far. Da jeg begynte å bevege meg mot Lyset følte jeg intuitivt
at om jeg gikk inn i Lyset ville jeg være død. Så da jeg gikk mot
Lyset sa jeg ”Vær så snill, vent et minutt, vent en liten stund.
Jeg vil tenke over dette her, jeg må snakke med deg om dette før jeg
går videre!”
Til
min forbauselse stoppet hele opplevelsen opp i det øyeblikket. En har
faktisk kontroll over sin nær-døden-opplevelse. Det er ikke som å
kjøre berg-og-dalbane der en bare må henge med. Jeg fikk oppfylt
mitt ønske om å prate litt med Lyset.  Lyset
forandret seg hele tiden til ulike skikkelser, som Jesus, Buddha,
Krishna, mandalaer, arketypiske symboler og tegn. Jeg spurte Lyset,
”Hva er det som forgår her? Kjære Lys, forklar det for meg. Jeg
vil virkelig vite hva som skjer her i denne situasjonen” Jeg husker
ikke nøyaktig ordene, det var en slags telepati.
Lyset
svarte og det formidlet til meg at ens trosforestillinger skaper hva
en ser i Lyset. Om en er buddhist eller katolikk eller fundamentalist:
en får en tilbakespeiling av sine egne greier. En har muligheten til
å se nærmere på det og undersøke det nærmere, men de fleste gjør
ikke det. Da Lyset demaskerte seg for meg forsto jeg at det jeg
egentlig så var ”the Matrix”, Matrisen1 for vårt Høyere Selv.
Fotnote:
Ordet matrix brukes i originalteksten. Det kan oversettes med matrise,
form / støpeform, modell, prototyp, mønster osv. og kommer av det
latinske navnet for livmor/ skjød. Ordet brukes også om grafiske
fremstillinger av matematiske modeller, om programmerings- koder ol.
Jeg har valgt å bruke Matrise her, selv om det hadde vært vakkert å
oversette den delen av setningen med ”vårt Høyere Selvs skjød”
! Ja, så er det jo filmen Matrix da, denne dystre saken om hvordan vi
er ”programmert” og ”kodet”, Mellen-Thomas sin matrix er mye
mer livsbejaende og vakker ! (O.a.)
Det
eneste jeg kan si er at det ble forvandlet til en Matrise, en mandala
av menneskelige sjeler, og det jeg så var at det vi kaller vårt Høyere
selv, finnes som en matrise i en hver av oss. Det utgjør også en
”rørledning” til kilden, hver og en av oss kommer direkte fra
denne Kilden. Vi har alle et Høyere Selv, eller en Supersjel, som er
en del av vårt vesen. Den viste seg for meg i sin reneste energiform.
Den eneste måten jeg kan beskrive det på er at det Høyere Selv er
mer som en slags ledning eller kanal. Det ser ikke ut som noe slikt,
men det utgjør en direkte forbindelse som hver og en av oss har til
Kilden. Vi har en direkte forbindelse til Kilden.
Så
Lyset viste meg Matrisen for vårt Høyere Selv. Og det ble klart for
meg at alle de Høyere Selvene er forent med hverandre og utgjør et
vesen, alle mennesker er et eneste vesen, vi er faktisk det samme
vesenet, ulike aspekter av det samme vesenet. Det bekjente seg ikke
til en særskilt religion. Det var hva jeg fikk se. Og jeg så
mandalaen av sjeler. Det er det vakreste jeg noen gang har sett. Jeg
gikk bare inn i den, og det var helt overveldende. Det var som all kjærlighet
en noen sinne har villet ha, og det var den typen kjærlighet som
leger, heler og gir liv.
Da
jeg ba lyset om å fortsette å forklare forsto jeg hva Matrisen for
det Høyere Selvet egentlig er. Vi har et nettverk rundt planeten der
alle de Høyere Selvene er forbundet med hverandre. Det er som et
stort selskap, et neste, subtilt nivå av energi rundt oss, det åndelige
nivået kan en si.
Så,
etter et par minutter, spurte jeg om mer oppklaring. Jeg ville
virkelig vite hva Universet virkelig handler om, og jeg var klar til
å bli med denne gangen.
”Jeg
er rede, ta meg” sa jeg. Da forvandlet Lyset seg til noe av det
vakreste jeg noen gang har sett: en mandala av alle menneskesjeler på
denne planeten. Jeg kom jo til dette m-ed mitt eget negative syn på
hva som har skjedd på denne planeten. Så jeg ba Lyset forsette å
oppklare ting for meg, jeg så i denne mandalaen hvor vakre vi alle er
i vår essens, i vår kjerne. Vi er de vakreste skapninger. Den
menneskelige sjel, den menneskelige Matrisen som vi danner sammen er
absolutt fantastisk, elegant, eksotisk, allting. Jeg kan ikke
understreke sterkt nok hvordan dette forandret mitt syn på
menneskeheten i det øyeblikket. Jeg sa, ”Min Gud, jeg ante ikke
hvor vakre vi er”. Du er den vakreste skapning, på ethvert nivå, høyt
eller lavt, i hvilken skikkelse du enn er. Du er det.
Jeg
var forbløffet over at det ikke var noe ondt i noen av sjelene.
”Hvordan kan dette ha seg?”, spurte jeg. Svaret var at det ikke
finnes noe iboende ondt hos noen sjel. Det er de fryktelig tingene som
skjer med mennesker som kan få dem til å utføre onde handlinger,
men sjelene deres er ikke onde. Det alle søker og som bærer dem er
kjærlighet, fortalte Lyset meg. Det som forvrenger dem er mangel på
kjærlighet.
Åpenbaringene
fra Lyset syntes bare å fortsette og fortsette, så jeg spurte Lyset,
”Betyr dette at menneskeheten vil bli frelst ?” Da, som et
trompetstøt med en foss av lysspiraler, talte det store Lyset og sa, ”Husk
dette og glem det aldri: dere frelser, forløser og helbreder dere
selv. Dere har alltid gjort det. Dere kommer alltid til å gjøre det.
Dere ble skapt med kraft til å gjøre det fra før verdens
begynnelse.”
I
det øyeblikket forsto jeg enda mer. Jeg forsto at VI ER ALLEREDE
BLITT FRELST, og at vi frelste oss selv fordi vi er planlagt til å
være selvkorrigerende slik resten av Guds univers er. Det er
dette den andre tilbakekomsten handler om. Jeg takket Guds Lys
med hele mitt hjerte. Det beste jeg kunne komme på var disse enkle
ordene av total takknemlighet: ”Å, kjære Gud, kjære Univers,
kjære Høyere Selv, jeg elsker livet mitt!”
Lyset
syntes å ånde meg inn enda dypere. Det var som om Lyset absorberte
meg fullstendig. Kjærlighetslyset er til denne dag ubeskrivelig. Jeg
gikk inn i en annen virkelighet, mer storslått enn den forrige, og
jeg ble oppmerksom om noe mye mer og mye større. Det var en enorm
strøm av Lys, uendelig og altomfattende, dypt i livets Hjerte. Jeg
spurte hva det var. Lyset svarte, ” Dette er LIVETS FLOD. Drikk av
dette vannets manna til ditt hjerte er fornøyd. Det gjorde jeg. Jeg
tok den ene store slurken etter den andre. Å drikke av Livet selv?
Jeg var i ekstase.
'
Så
spurte Lyset, ”Du har et ønske.” Lyset visste alt om meg, i
fortid, nåtid og fremtid.
”Ja!”,
hvisket jeg.
Jeg
ba om å få se resten av Universet, hinsides vårt solsystem,
hinsides alle menneskelige illusjoner. Lyset sa at jeg kunne flyte med
Strømmen. Jeg gjorde det og ble ført gjennom Lyset ved enden av
tunnelen. Jeg følte og hørte serier med myke drønn som når
lydmuren brytes. For et ”rush”!
Intethetens
tomrom
Plutselig
syntes det som om jeg ble slynget vekk fra planeten på denne
Livsfloden. Jeg så jorden fly av sted. Hele det storslåtte
solsystemet suste forbi og forsvant. Jeg fløy fortere enn lysets
hastighet gjennom galaksens senter og absorberte enda mer kunnskap
underveis. Jeg lærte at denne galaksen og hele Universet er
proppfullt av mange former for LIV. Jeg så mange verdener. De gode
nyhetene er at vi ikke er alene i dette Universet!
Mens
jeg red på denne bevissthetsstrømmen gjennom galaksens senter
utvidet denne strømmen seg i imponerende fraktale bølger av energi.
Superklasene av galakser med all sin gamle visdom fløy forbi. Til å
begynne med trodde jeg at jeg beveget meg, faktisk reiste. Men så
forsto jeg når strømmen utvidet seg så utvidet også min bevissthet
seg for å ta inn alt i Universet! Alt det skapte passerte forbi meg.
Det var et under som ikke kunne forestilles! Jeg var virkelig et
Vidunderbarn, en baby i Vidunderland!
Det
syntes som om alle skapninger i Universet gled forbi meg og forsvant i
et glimt av en lyspartikkel. Nesten med en gang dukket et nytt Lys
opp. Det kom fra alle kanter og var så forskjellig, et Lys bestående
av mer enn alle frekvenser i Universet. Jeg følte og hørte flere
fløyelsmyke lydmursdrønn igjen. Min bevissthet, eller mitt vesen,
utvidet seg for å møtes med hele det Holografiske Universet og
videre. I det jeg gikk inn i det andre Lyset sto det klart for meg at
jeg nettopp hadde transcendert Sannheten. Dette er de beste ordene jeg
har for det, men jeg skal prøve å forklare. Da jeg beveget meg inn i
det andre Lyset ekspanderte jeg bak det første Lyset. Jeg befant meg
i en dyp lydløshet, hinsides all stillhet. Jeg kunne se eller
oppfatte EVIGHETEN, hinsides Uendeligheten.
Jeg
var i Intetheten.
Jeg
var før skapelsen, før Big Bang. Jeg hadde krysset over tidens
begynnelse, det Første Ordet, Skaper-Ordet, den, den Første
vibrasjonen. Jeg var i Skapelsens Øye. Jeg følte det som om jeg
berørte Guds Ansikt. Det var ikke en religiøs følelse. Jeg var
ganske enkelt ett med Absolutt Liv og Bevissthet.
Når
jeg sier at jeg kunne se eller oppfatte evigheten mener jeg at jeg
kunne erfare hele skapelsen skape seg selv. Det var uten begynnelse og
uten ende. En sinnsutvidende tanke, ikke sant? Vitenskapsfolk
forestiller seg Big Bang som en enkeltbegivenhet som skapte Universet.
Jeg så at Big Bang bare en av talløse Big Bangs som uendelig og
samtidig skaper Universer. De eneste bildene som i menneskelige
forestillinger kommer nær er de skapt av supercomputere som bruker
fraktale ligninger.
I
den gamle indiske sivilisasjonen visste de dette. De sa at Gudvesenet
med jevne mellomrom skapte nye Univers ved å puste ut og avsviklet
andre Univers ved å puste inn. En slik epoke ble kalt Yuga. Moderne
vitenskap kaller det Big Bang.
Jeg
var i ren, absolutt bevissthet. Jeg kunne se og oppfatte alle Big
Bangs eller Yugaer skape og avvikle seg selv. Øyeblikkelig gikk jeg
inn i dem alle på en gang. Jeg så at alle og en hver av skapelsens
småbiter har kraft til å skape. Det er svært vanskelig å prøve å
forklare dette. Jeg er fremdeles målløs når det gjelder dette.
Det
tok meg årevis etter at jeg kom tilbake før jeg greide å finne ord
i hele tatt for opplevelsen i Intetheten. Jeg kan i det minste si at
Intetheten er mindre enn noe og likevel er mer enn alt som er!
Intetheten er absolutt null, kaos som former og inneholder alle
muligheter. Det er Absolutt Bevissthet; mye mer enn selv Universell
Intelligens.
Hvor
er Intetheten? Jeg vet hvor. Intetheten er inni og utenfor alt. Du,
selv nå når du lever, er alltid på innsiden og utsiden av
Intetheten, samtidig. Du behøver ikke dra noe sted eller dø for å
komme dit. Intetheten er vakuumet eller tomrommet mellom alle fysiske
manifestasjoner. ROMMET mellom atomene og deres komponenter. Moderne
vitenskap har begynt å studere dette rommet mellom alle ting. De
kaller det Nullpunkt. Når de prøver å måle det går instrumentene
dere over skalaene, eller mot uendelig, for å si det slik. De har
enda ingen nøyaktig måte å måle uendelighet på. Det er mer
”null-rom” i kroppen din og i Universet enn noe annet!
Det
mystikerne kaller Intethet er ikke tomt. Det er fylt av energi, en
annerledes energi som har skapt alt hva vi er. Alt siden Big Bang er
vibrasjoner, fra det Første Ordet som var den første vibrasjonen.
Det bibelske ”Jeg er” har i virkeligheten et spørsmålstegn bak.
”Jeg er – Hva er jeg?” Så skapelsen er Gud som utforsker Guds
Selv på alle tenkelige måter, i en stadig, evig utforskning gjennom
hver og en av oss. Gjennom hvert hårstrå på hodet ditt, gjennom
hvert blad på hvert tre, gjennom hvert atom, utforsker Gud Guds Selv,
det store ”Jeg er”. Jeg begynte å forstå at alt som finnes er
Selvet, bokstavlig talt ditt selv, mitt Selv. Alt er et stort Selv.
Det er derfor Gud til og med vet når et blad faller. Det er mulig
fordi du er i Universets senter hvor enn du er. Hvor enn et atom er,
så er det i Universets senter. Gud er der og Gud er i Intetheten.
Jeg
var trådt helt ut av tid og rom slik vi forstår det mens jeg
utforsket Intetheten og alle Yugaene eller skapelsene. I denne
utvidede tilstanden oppdaget jeg at skapelsen handler om at Absolutt
Ren Bevissthet, eller Gud, blir til Erfaring av Liv, slik vi kjenner
det. Intetheten er fravær av Erfaring. Det er før-liv, før den
første vibrasjonen. Guds Vesen er mer enn Liv og Død. Derfor er det
mer å erfare i Universet enn Liv og Død!
Jeg
var i Intetheten og jeg var oppmerksom på alt som noen sinne er blitt
skapt. Det var som om jeg så gjennom Guds øyne. Jeg var blitt Gud.
Plutselig var jeg ikke meg lengre. Det eneste jeg kan si: jeg
så ut av Guds øyne. Og plutselig visste jeg hvorfor
hvert atom fantes og jeg kunne se alt. Det interessante poenget er at
jeg gikk inn i Intetheten, og kom tilbake med denne forståelsen at
Gud ikke er der. Gud er her. Det er det det handler om. Så denne
konstante søken hos menneskeheten etter å gå utenfor seg selv for
å finne Gud; Gud gav oss alt som finnes – det er her det er. Og det
vi er inne i nå er Guds selvutforskning av Gud gjennom oss. Folk
er så opptatt av å bli Gud at de bør innse at vi allerede er Gud og
Gud blir oss. Det er det det egentlig er dreier seg om.
I
det jeg fikk denne innsikten var jeg ferdig med Intetheten og ønsket
å vende tilbake til denne skapelsen, eller til denne Yuga. Det syntes
som en naturlig ting å gjøre. Så kom jeg plutselig tilbake gjennom
det andre Lyset, eller Big Bang, mens jeg følte flere myke drønn.
Jeg red på Bevissthetsstrømmen tilbake gjennom hele skapelsen, og
for et ritt det var! Superklasene med galakser passerte gjennom meg
med enda flere innsikter. Jeg passerte senteret av vår galakse som er
et sort hull. Sorte hull er Universets store prosessorer eller
resirkulerings-”sentraler”. Vet du hva som er seg på andre siden
av et sort hull? Vi er; vår galakse; som er resirkulert fra et annet
Univers. I sin totale fremtoning ser galaksen ut som en fantastisk by
av lys. Alt på denne siden av Big Bang er lys. Alle subbatomer,
atomer, stjerner, planeter, til og med bevisstheten selv er laget av
lys og har frekvenser og / eller partikler. Lys er levende stoff. Alt
er laget av lys, til og med steiner. Så alt er levende. Alt er laget
av Guds Lys; alt er svært intelligent.
Kjærlighetens
Lys
Etter hvert som jeg red
videre og videre på strømmen kunne jeg omsider se et enormt Lys
komme. Jeg visste at det var det Første Lyset; Lysmatrisen til
vårt solsystems Høyere Selv. Så kom hele solsystemet til syne,
akkompagnert av disse dempede lydmursdrønnene. Jeg kunne se at
solsystemet vi lever i er vårt større legeme. Det er vårt legeme,
og vi er mye større enn vi kan forestille oss. Jeg så at solsystemet
er vårt legeme. Jeg er en del av dette, og jorden er dette store
skapte vesenet vi er, og vi er den delen av det som vet at den er. Men
vi er bare den delen av det. Vi er ikke alt, men den delen av det som
vet at den er.
Jeg
kunne se all energien som dette solsystemet genererer og det er et
utrolig lysshow! Jeg kunne høre sfærenes musikk. Vårt solsystem,
som alle andre himmellegemer, genererer en unik matrise av lys, lyd og
vibrasjonsenergier. Avanserte sivilisasjoner fra andre stjernesystemer
kan få øye på liv slik vi kjenner det i universet via den effekten
eller det ”merket” matrisen av vibrasjoner eller energi
etterlater. Jordens Vidunderbarn (mennesker) lager en overflod av lyd
akkurat nå, lik barn som leker i universets bakgård.
Jeg
red på strømmen direkte til Lysets senter. Jeg følte meg omfavnet
av Lyset da det åndet meg inn igjen, etterfulgt av enda et mykt
lydmursdrønn. Jeg var i dette store Kjærlighetslyset med
livsstrømmen flytende gjennom meg. Jeg må si det igjen, det er det
mest kjærlige, ikke-dømmende Lys. Det er den ideelle forelder for
dette Vidunderbarnet.
”Hva
nå?” undret jeg.
Lyset
fortalte meg at det ikke finnes noen død; vi er udødelige vesener.
Vi har alt vært i live i all evighet! Jeg innså at vi er del av et
naturlig livssystem som resirkulerer seg selv endeløst. Jeg ble ikke
fortalt at jeg måtte komme tilbake. Jeg visste bare at jeg skulle
det. Ut fra det jeg hadde sett var det helt naturlig.
Jeg
vet ikke hvor lenge jeg var i Lyset i menneskelig tidsregning. Men det
kom et øyeblikk da jeg innså at alle mine spørsmål var blitt
besvart og at min retur var nær. Når jeg sier at alle mine
spørsmål ble besvart på andre siden mener jeg å si akkurat det.
Alle mine spørsmål var blitt besvart. Hvert menneske har et
annerledes liv og et annet sett spørsmål å utforske. Noen av våre
spørsmål er universelle, men hver enkelt av oss utforsker denne
tingen vi kaller Liv på vår egen unike måte. Det gjelder også alle
andre livsformer, fra fjell til hvert blad på hvert tre. Og dette er
svært viktig for oss andre i dette Universet. Fordi alle medvirker
til det Store Bildet, til Livets fylde. Vi er bokstavlig talt
Gud som utforsker Guds Selv i en Livets evig dans. Din unikhet
beriker hele Livet.
Tilbakekomsten
Det slo meg aldri og ingen
fortalte meg at jeg skulle returnere til samme kopp da jeg begynte på
min retur til livssyklusen. Det spilte ingen rolle. Jeg hadde
fullstendig tiltro til Lyset og Livsprosessen. Da livsstrømmen og det
store Lyset blandet seg ba jeg om at jeg aldri måtte glemme de
åpenbaringene og følelsen av hva jeg hadde lært på den andre
siden.
Det
kom et ”Ja”. Det føltes som et kyss mot min sjel.
Så
ble jeg tatt bakover gjennom Lyset inn i vibrasjonsområdet igjen.
Hele prosessen reverserte, det ble gitt enda mer informasjon til meg.
Jeg kom hjem igjen, og ble gitt leksjoner i reinkarnasjonens mekanikk.
Jeg ble gitt svar på alle de små spørsmålene jeg hadde: ”Hvordan
virker dette?”. Jeg visste at jeg skulle reinkarneres.
Jorden er en
stor prosessor av energi, og individuelle bevissthet utvikler seg fra
dette og inni hver av oss. For første gang tenkte jeg på meg selv
som et menneske, og jeg var lykkelig over å være det. Ut fra det jeg
hadde sett ville jeg være lykkelig bare over å få være et atom i
universet. Et atom. Så å få være den menneskelige delen av Gud;
det er dem mest fantastiske velsignelse. Det er en velsignelse
hinsides vår villeste forventninger til hva en velsignelse er. For en
hver av oss er det å være den menneskelige delen av denne erfaringen
veldig og storartet. Hver og en av oss er en velsignelse for planeten
akkurat der vi er, uansett hvor vi er og om vi er forkvaklet eller ei.
Jeg
gikk gjennom reinkarnasjonsprosessen og forventet å bli en baby ett
eller annet sted. Men jeg var blitt gitt en leksjon i hvordan
individuell identitet og bevissthet utvikler seg. Jeg reinkarnerte
tilbake i denne kroppen. Jeg var så overrasket da jeg åpnet øynene.
Jeg vet ikke hvorfor, for jeg forsto det jo, men det var likevel en
slik overraskelse å være tilbake i denne kroppen, tilbake i rommet
mitt med noen som sto og så ned på meg med tårevåte øyne. Det var
hospicepleieren min. Hun hadde gitt opp en og en halv time etter at
hun fant meg død. Hun var sikker på at jeg var død; alle
dødstegnene var der – jeg begynte å bli stiv. Vi vet ikke hvor
lenge jeg var død, men vi vet at det var gått en og en halv time
siden jeg ble funnet. I den grad hun kunne det, respekterte hun
ønsket mitt om at mitt nylig døde legeme skulle få bli i fred noen
timer.
Vi hadde et stetoskop med forsterker og mange andre måter å
sjekke kroppens vitale funksjoner for å se hva som skjedde. Hun kan
bekrefte at jeg virkelig var død. Det var ingen
nær-døden-opplevelse. Jeg opplevde selve døden i en og en halv
time. Hun fant meg død, og undersøkte med stetoskop, målte
blodtrykk og brukte hjertemonitor i en og en halv time. Deretter
våknet jeg og så lyset utenfor. Jeg prøvde å stå opp og gå mot
det, men falt ut av sengen. Hun hørte et høyt brak og fant meg på
gulvet.
Jeg
var svært overrasket og også fylt av ærefrykt da jeg kom til
hektene igjen. Til å begynne med var ikke alle minnene tilstede om
”turen” som jeg nå har. Jeg gled tidvis ut av denne verden og
spurte i et sett, ”Er jeg i live?”. Denne verden syntes mer
drømmeaktig enn den andre. I løpet av tre dager følte jeg meg
normal igjen, men likevel annerledes enn jeg noen gang hadde følt i
mitt liv. Minnet om min ferd kom tilbake senere. Jeg kunne ikke se noe
galt med noe menneske. Jeg var virkelig dømmesyk tidligere. Før
syntes jeg mange mennesker virkelig var ”screwed up”, jeg mente
faktisk at alle var det utenom meg selv. Men jeg ble klar over dette.
En
venn foreslo etter cirka tre måneder at jeg burde testes, så jeg
gikk og ble scannet og så videre. Jeg følte meg virkelig bra så jeg
var redd for å få dårlige nyheter. Jeg husker at legen på
klinikken så på prøvene før og etter og sa, ”Vel, det er
ingenting her nå.” jeg sa, ”Virkelig, det må da være et
mirakel?” Han sa, ”Nei, disse tingene skjer av og til, det kalles
spontan remissjon.” Han lot som om han var helt uimponert. Men dette
var et mirakel og jeg var imponert, selv om ingen andre var det.
Lærdommen
Jordens
senter er en stor omformer av energi, akkurat slik du ser på bilder
av jordens magnetfelt. Det er vår syklus, å dra reinkarnerte sjeler
tilbake inn og gjennom det igjen. Et tegn på at du når menneskelig
nivå er at du begynner å utvikle en individuell bevissthet. Dyrene
har en gruppesjel og de reinkarneres i gruppesjeler. En hjort vil
stort sett være en hjort for alltid. Men bare det å bli født som
menneske, vanskapt eller genial, viser at du er på vei til å utvikle
en individuell bevissthet. Dette er i seg selv en del av
gruppebevisstheten som kalles menneskeheten.
Jeg
så at raser er samlinger av personlighetstrekk. Nasjoner som
Frankrike, Tyskland og Kina har alle sin egen personlighet. Byer har
personlighet, deres lokale gruppesjeler tiltrekker seg visse
mennesker. Familier har gruppesjel. Individuell identitet utvikler seg
som grenene på en fraktal; gruppesjelen utforskes i vår
individualitet. De forskjellige spørsmålene hver av oss har er
svært, svært viktige. Det er slik Gudsvesenet utforsker seg selv –
gjennom deg. Så til dine spørsmål, fortsett i din søken. Du vil
finne ditt selv og du vil finne Gud i dette selvet, for det finnes
bare Selvet.
Ikke
bare det, jeg begynte å se at hver av oss mennesker er sjelefrender.
Vi er del av samme Sjel som deler seg i mange små kreative, kopier av
denne sjelen, som en fraktal, men vi er fremdeles den samme. Nå ser
jeg på hvert menneske jeg møter som en sjelefrende, min sjelefrende,
den jeg alltid har sett etter. Hinsides dette, den største
sjelefrenden du vil møte noensinne er deg selv. Hver og en av oss er
både mannlig og kvinnelig. Vi erfarer dette i livmoren og vi erfarer
det i reinkarnasjonsstadiene. Om du leter etter den ultimale
sjelefrenden utenfor deg selv kan det hende at du aldri finner den;
den er ikke der. På samme måte som at Gud ikke er ”der”. Gud er
her. Ikke let ”der ute” etter Gud. Se her etter Gud. Se i deg
selv. Innled den største kjærlighetsaffæren du noensinne har hatt;
med deg Selv. Du vil elske alle andre / alt annet ut fra det.
Jeg
hadde en nedstigning til det du kan kalle Helvete, og det var ganske
overraskende. Jeg så ikke Satan eller ondskap. Min nedstigning til
helvete var en nedstigning til et hvert menneskes vanemessige
elendighet, uvitenhet og mørke som følge av uvitenheten. Det kunne
se ut som en miserabel evighet. Hver av de millioner av sjelene rundt
meg hadde imidlertid en liten stjerne av lys tilgjengelig. Men ingen
syntes å bry seg om det. De var så opptatt med sin egen sorg, sine
traumer og sin elendighet. Men etter hva som syntes om en evighet
begynte jeg å rope på Lyset, som et barn som roper på sine foreldre
etter hjelp. Lyset åpnet seg for meg og dannet en tunnel som skjermet
meg mot all den frykten og smerten. Det er hva helvete virkelig er.
Så det vi lærer nå er å holde hverandre i hendene, å stå sammen.
Helvetets porter er åpne nå. Vi skal danne en kjede, holde hverandre
i hendene og sammen gå ut av Helvete.
Lyset
kom til meg og forvandlet seg stil en svær, gyllen engel. ”Er du
dødsengelen?”, spurte jeg. Den uttrykte til meg at den var min
oversjel, mitt Høyere Selvs Matrise, en urgammel del av oss selv. Så
ble jeg tatt til Lyset.
Snart
vil vitenskapen vår kunne kvantifisere ånd. Blir ikke det
vidunderlig? Vi finner instrumenter nå som er følsomme for subtile
eller åndelige energier. Fysikere bruker disse
partikkelakseleratorene som får atomer til å kollidere og til å
knuse atomer for å se hva de er laget av. De er kommet ned til
kvarker og charm og alt det der nå. Vel, en dag kommer de ned til den
lille tingen som holder alt samlet og de må kalle den; Gud. De kan
ikke bare se hva som er der med disse instrumentene, de kan også
skape partikler. Heldigvis er de fleste av dem kortlivede, i milli- og
nanosekunder. Vi begynner nettopp å forstå hva vi skaper også. Da
jeg så i evigheten kom jeg til en virkelighet der det er et punkt der
vi passerer all kunnskap og begynner å skape neste fraktal, neste
nivå. Vi har makt til å skape mens vi utforsker. Og det er Gud som
utvider seg selv gjennom oss.
Siden
jeg kom tilbake har jeg opplevd Lyset spontant, og jeg har lært
hvordan jeg kan komme til dette rommet nesten hver gang jeg mediterer.
Vi kan alle gjøre dette. Vi behøver ikke dø for å gjøre det. Du
har utrustningen, du er allerede ”koblet” slik at du kan oppleve
det. Kroppen er det mest storartede Lysvesenet som finnes.
Kroppen er
et univers av utrolig Lys. Ånd presser oss ikke til å oppløse
kroppen. Det er ikke det som skjer. Slutt med forsøkene på å bli
Gud; Gud blir deg. Her. Sinnet er som et barn som løper rundt i
universet, forlanger dette og tror at det skapte verden. Men jeg spør
sinnet: ”Hva har din mor med dette å gjøre?” Det er neste nivå
av åndelig oppmerksomhet. Å, min mor! Plutselig gir du opp ditt ego,
fordi du ikke er den eneste sjelen i universet.
Et
av spørsmålene mine til Lyset var ”Hva er himmelen?” Jeg ble
gitt en tur gjennom alle himlene som er blitt skapt, Nirvanaene, de
Lykkelige Jaktmarkene, alle. Jeg gikk gjennom dem. De er tankeformer
som vi har skapt. Vi kommer egentlig ikke til himmelen, vi blir
resirkulert. Men vi legger igjen en del av oss selv i det vi har
skapt. Det er virkelig, men ikke alt av sjelen.
Jeg
så den kristne himmelen. Vi forventer den til å være et vakkert
sted og du står foran tronen og lovpriser i evighet. Jeg prøvde den.
Den er kjedelig! Dette er alt vi skal gjøre der? Den er barnslig. Jeg
mener ikke å fornærme noen.
Noen
himler er interessante og noen er svært kjedelige. Jeg fant de gamle
mest interessante, som indianernes Lykkelige Jaktmarker. De gamle
egypterne har fantastiske himler. Det fortsetter i det uendelige. Det
er så mange av dem. I hver av dem er det en fraktal som er din
særegne fortolkning, med mindre du er en del av en gruppesjel som
tror kun på Guden i en bestemt religion. Da er dere tett sammen, i
den samme ballparken med hverandre. Men til og med da er hver litt
forskjellig. Det er en del av deg selv om du lar bli igjen der. Døden
handler om Livet, ikke om Himmelen.
Jeg
spurte Gud: ”Hvilken er den beste religionen på planeten?
Hvilken er den rette?” Og Gudsvesenet svarte med stor kjærlighet:
”Jeg bryr meg ikke”. Det er en utrolig nåde. Hva dette betyr
er at vi er de som bryr oss her. Det Ytterste Gudsvesenet for alle
stjerner forteller oss: ”Det spiller ingen rolle hvilken
religion du tilhører.” De kommer og går. De forandrer seg.
Buddhismen har ikke vært her bestandig, Katolisismen har ikke vært
her bestandig, og de er alle i ferd med å bli mer opplyste. Mer
lys kommer inn i alle systemene nå. Det kommer til å bli en
spirituell reformasjon som kommer til å bli like dramatisk som
den protestantiske reformasjonen. Mange mennesker kommer til å
sloss omkring det, den ene religionen vil stå mot den andre, og
alle tror de har rett. Alle tror de eier Gud, alle religionene og
filosofiene, spesielt religionene siden de har dannet store
organisasjoner rundt filosofien sin.
Da
Gudsvesenet sa, ”Jeg bryr meg ikke”, forsto jeg umiddelbart at
det er opp til oss å bry seg om dette. Det er viktig, for vi er
omsorgsfulle vesener. Det er viktig for oss og det er der det er
viktig. Hva du har er energilikningen i åndelighet. Det Ytterste
Gudsvesenet bryr seg ikke om du er protestant, buddhist eller hva
som helst. Det er blomstrende fasetter av helheten. Jeg skulle ønske
alle religionene kunne innse det og la hverandre i fred. Det er
ikke slutten på enkeltreligionene, men vi snakker om samme Gud.
Lev og la leve. Alle har et forskjellig syn. Og alle bidrar til å
skape det store bildet, de er alle viktige.
Jeg
gikk over til andre siden med mye frykt for giftig avfall,
kjernefysiske raketter, befolkningseksplosjonen, den tropiske
regnskogen. Jeg kom tilbake med kjærlighet til hvert eneste
problem. Jeg elsker radioaktivt avfall. Jeg elsker soppskyen;
dette er den helligste mandala vi har manifestert til dags dato,
som en arketyp. Det har med ett ført oss sammen til et nytt nivå
av bevissthet, mer enn noen religion eller filosofi. Kunnskapen om
at vi kan blåse vekk planeten femti ganger, eller 500 ganger, har
omsider fått oss til å innse at vi alle er her sammen nå. I en
periode måtte de lage flere bomber for å få oss til å skjønne
det. Så begynte vi å si, ”vi trenger ikke dette lengre”. Nå
befinner vi oss faktisk i en tryggere verden enn noen sinne, og
den blir enda tryggere. Så jeg kom tilbake og elsket giftig
avfall, fordi det brakte oss nærmere. Disse tingene er så store.
Som Peter Russell muligens ville si, disse problemene har nå
”sjelestørrelse”. Har vi løsninger i sjelestørrelse? JA!
Utryddingen
av regnskogen vil avta og om femti år vil det være flere trær på
kloden enn det har vært på lange tider. Er du opptatt av økologi,
gå inn for det; du er del av systemet som blir oppmerksomt. Gå
inn for det med all din kraft, men bli ikke deprimert. Det er del
av en større ting. Jorden er i en prosess med å domestisere seg
selv. Den blir aldri et så vilt og fritt sted som den en gang
var. Det kommer fremdeles til å være store villmarksområder,
reservater der naturen hersker. Hagebruk og reservater vil bli
fremtidens løsninger.
Befolknings-
veksten blir svært nær den optimale rekkevidden av energi til å
forårsake en bevissthetsendring. Denne bevissthetsendringen vil
forandre politikk, penger, energi. Hva skjer når vi drømmer? Vi
er multidimensjonale vesener. Vi kan få adgang til det gjennom
klardrømmer. Dette universet er Guds drøm, faktisk. En av
tingene jeg så er at vi mennesker er lysglimt på en planet som
er et lysglimt i en galakse som er et lysglimt. Det er gigantiske
systemer der ute, og vi er i et slags gjennomsnittlig system. Men
mennesker er allerede legendariske gjennom hele bevissthetens
kosmos. De knøttsmå menneskelige vesenene på Jorden / Gaia er
legendariske. En av grunnene til at vi er legendariske er drømmingen.
Vi er legendariske drømmere. Faktisk har hele kosmos lett etter
meningen med livet, meningen med alt. Og det var den vesle drømmeren
som kom med det beste svaret hittil. Vi drømte det opp. Så drømmer
er viktige.
Etter
at jeg døde og kom tilbake respekterer jeg livet og døden. Vi
kan ha åpnet dørene til en stor hemmelighet i våre DNA -
eksperimenter. Snart kan vi bli i stand til å leve så lenge vi
vil i denne kroppen. Etter å ha levd i 150 år eller så, vil en
intuitiv sans i sjelen ønske å skifte kanal. Det er ikke så
kreativt å leve evig i samme kropp som å reinkarneres, som å
overføre denne fantastiske virvelen av energi som vi befinner oss
i. Vi kommer til å se visdommen i livet og døden, og glede oss
over den. Slik det er nå har vi allerede vært i live bestandig.
Den kroppen du er i har vært levende bestandig. Den kommer fra en
uendelig strøm av liv, tilbake til Big Bang og før. Denne
kroppen gir liv til det neste livet, i tett og i subtil energi.
Denne kroppen har alt vært i live i evig tid. •
En
stor takk til Erna Beck som har oversatt denne artikkelen!
Hele denne historien
er tilgjengelig på engelsk ved følgende webadresse:
http://www.near-death.com/experiences/reincarnation04.html
Generelt
om åndelige opplevelser etc:
http://www.near-death.com
samme
art.på svensk her
link til dansk videoprod. om temaet på ca 50min- mye
om nær-døden-opplevelsen - norsk tekstet
se ellers/link
og video-youtube
fra "ildsjelen"
nr 1/03 - kopiert om den faller ut
der - denne art. er for god til å forsvinne!
|