Verdens-plan/nivå 1
Dette er en grensesfære
som frekvensmessig ligger så nær det
fysiske plan at den fysiske verden oppleves klart. I denne sfæren finner man
ånder som for øyeblikket ikke er istand til å erkjenne andre plan enn nettopp
det fysiske. Monroe beskriver tre typer menneskelige ånder som han kom over
her:
1) Fysisk inkarnerte som drømmer (dvs
v.normal søvn ER bevisstheten i den astrale kropp) - mer
om dette i foredrag på youtube av dansken niels
brøndsted-link
2) Ekskarnerte (diskarnerte/"døde")
som ikke har erkjent at de er ”døde”, og som desperat prøver å fortsette en
(ordinær) fysisk tilværelse. Her kan de være i årevis!
3) ”De ville”, som også representeres
av Ekskarnerte (diskarnerte/"døde") som ikke har erkjent at de er ”døde”,
men som i motsetning til type 2 har frigjort seg fra alle hemninger
og som kun er ute etter spesielle typer opplevelser, gjerne av seksuell karakter.
Verdens-plan/nivå/"ring"
nr 2
Denne sfæren tilsvarer det som
Martinus (1890-1981) har kalt ”skjærsilden”.
For Martinus er skjærsilden ikke et ”sted”, men en mellomsfære mellom
det fysiske plan og ”paradissfærene” der den nylig avdøde opplever alle sine
negative tanke- og følelsestilstander projeksert i den åndelige omgivende
materien.
Da vesenet opplever disse
projeksjonene som objektive og reelle
omgivelser, og naturligvis reagerer negativt herpå, skaper vesenet sin egen
helvetestilstand som det er fange av.
Det varer naturligvis ikke så lenge før
en slik tilstand blir uutholdelig, og får vesenet til å rope om hjelp. Og da kommer
en hjelpende ånd i en eller annen tillitsvekkende ”drakt” (skytsengel,
morsfigur, frelserskikkelse…).
Monroe forteller om sine observasjoner i
denne sfæren, observasjoner som er
helt i overensstemmelse med Martinus’ intuitisjonsbaserte utlegninger. Monroe
beskriver også hvordan høyerestående
lysvesener omgitt av himmelsk musikk
regelmessig svever gjennom denne sfæren for å hente ut et eller flere individer.
Verdens-plan/nivå 3
Denne storsfæren har Monroe kalt ”trossystem-territoriene”,
og hans beskrivelse herav samsvarer svært godt med hva Martinus har kalt
”de jordmenneskelige paradissfærer”.
Denne storsfæren består av talløse mindre sær-sfærer, en sær-sfære for hvert
trossystem og ”mentale klima”. Jo nærmere sær-sfæren er plassert storsfærens
sentrum, dess mer minner den om det fysiske tilværelsesplanet.
her kan man møte "sine"
engler nøyaktig slik man forestilte seg dem og de
"lever", og man er i denne reelle
fantasi-verden så lenge man vil eller har mer å oppleve
der!
Monroe har beskrevet flere av sine utforskninger av
disse sær-sfærene. Omgivelsene fortoner seg i den grad fysiske, både i natur
og i kultur, at han selv ville ha tatt dem for å være fysiske hvis han ikke hadde
visst bedre, at disse omgivelsene er skapt og vedlikeholdt utelukkende ved
hjelp av tankeenergi. (og faktisk er også vår verden -
den sk fysiske skapt av MAKROKOSMISK tanke-energi- at den er
"tett" er illusorisk.rø)
Monroe skriver at her er det tanken som er den kreative,
vitale kraften som styrer alt, og at den grunnleggende loven er ”like tiltrekker
like”.
Verdens-plan/nivå 4
Sfære/ring 4 er befolket av ”seniorene”,
svært modne sjeler som bare har én fysisk inkarnasjon igjen. Denne sfæren
oppleves å være utenfor rom-tid-materie-systemet.
Høyerestående og ikke-menneskelige
vesener
I Monroes andre bok er primærfokusen
på den kommunikasjon, utdannelse og visdom som han og enkelte studenter i
hans UKO-utforskningsteam mottar fra høyerestående menneskelige og ikkemenneskelige
ånder. Jeg skal ikke her evaluere eller kommentere dette innholdet
i lys av Martinus’ kosmologi, utover at noe synes å være i god overensstemmelse,
noe synes å komme fra et radikalt forskjellig perspektiv, og noe
virker svært merkelig og ulogisk.
Monroe har hatt en stor utfordring med å
formidle den ikke-verbale kommunikasjonen som foregår på det åndelige planet.
Han har vært kreativ og utviklet et eget kodespråk for å gi sine lesere en
tilnærmet oppfatning av hvordan kommunikasjonen foregår.
En annen utfordring ved denne boken er at mange av
de ikke-menneskelige åndene han kommuniserer med har et verdensbilde og
referanserammer som er så totalt forskjellig fra våres at det er vanskelig å
forstå både dem og at slike referanserammer overhodet er mulig!
På én reise kommuniserer han med noen merkelige
vesener inne i en stjerne, de forstår alt han ”sier” og svarer kort på noen av
hans spørsmål, men de har overhodet
ingen interesse av hvem han er!
I Monroes tredje bok er primærfokusen på hans kommunikasjon med ånder
som ifølge dem selv representerer hans ”indre kjerne” (eller ”Høyere selv”?)
i gruppevesen-forstand. Disse åndene underviser Monroe i form av kommunikasjon
og direkte erfaringer at vi alle
er gruppevesener, bl.a. i den forstand at alle de inkarnasjonelle personlighetene
hver for seg fortsetter å ha et liv eller
pseudo-liv til og med etter at ”man” har blitt født på ny.
Det overordnete gruppevesenet
har gjerne flere fysiske inkarnasjoner
samtidig. Monroe beskriver så godt han kan, sin kommunikasjon og
sine erfaringer med denne ”indre kjerne”- komiteén, men jeg må innrømmes
at gruppevesen-teorien verken er klart beskrevet eller er lett å forstå.
Monroe forteller også at mange ikkemenneskelige ånder av forskjellige
grunner, som f.eks. behovet for kontraster og nye typer eventyr, tar turen innom
den jordmenneskelige reinkarnasjonssyklusen.
Den store faren er at de på denne turen mister minnet/erkjennelsen
av hvem de egentlig er, og så gjennom for sterk identifikasjon med jord-opplevelsene
blir ”langtidsfanger” av reinkarnasjonssyklusen
tilknyttet Jorden. (Dette gjelder også - så vidt jeg har
forstått det- for endel romfolk som har kommet hit på
div hjelpe-prosjekter hit i de siste år(-ti-)tusener, men som
tilsv. har blitt sittende fast i den jordmenneskelige
ink.syklus, fordi de har overtrått livslovene, og karmisk
blitt "fastlimt" til jordens syklus for en viss tid.
rø-anm)
Monroe oppdager etterhvert at han selv er et slikt eksempel! Imidlertid, da han
via en UKO gjør en lynvisitt til sitt opprinnelige ”Hjem”, et ”energisystem”
på det åndelige plan, erkjenner han at det var monotonien ved dette stedet
som fikk ham til å søke nye eventyr. Så det store målet for ham og hans ”indre
kjerne”-komité blir ikke lenger å vende ”Hjem”, men å finne et nytt spennende
sted å utforske så fort de blir ”ferdige”
med Jorden!
I 1991 arrangerte Monroe ved sitt institutt det første Lifeline-programmet, et
6-dagers intensivkurs. I løpet av de neste 14 månedene hadde ca. 200 personer
deltatt. Ved slutten av hvert program hadde nesten samtlige deltakere klart
å dra til en bestemt møteplass, et slags mottakelsessenter for nylig avdøde i
storsfære/ring 3, og vendt tilbake igjen med minnene i behold. Her ser vi at essensen
i den vitenskapelige fremgangsmåte
er den samme enten man utforsker det materielle eller det åndelige planet.
De tre generelle prosedyrer er:
1) Utfør eksperimentet.
2) Tolk de fremkomne data.
3) Diskutér tolkningen med andre
som OGSÅ har utført punktene 1 og 2!
Deltakerne på kurset fikk også trening i ”skytsengel-arbeid”, å hjelpe nylig
avdøde frem til denne møteplassen. Mange av de biografiske detaljene som
de avdøde ga fra seg (som navn, tidligere bosted, dødsårsak osv.) ble senere
sjekket opp og bekreftet på det fysiske
planet.
Intensivkurset går idag under
navnet The Gateway Voyage, pr. 1993
hadde over 7.000 personer deltatt. Dette programmet kan også gjennomføres
hjemme, da veiledningshefter og CD’er er å få kjøpt via
Hemi-Sync.
Monroes astralreise-trilogi er det nærmeste vi pr. idag kommer en empirisk
bekreftelse av Martinus’ beskrivelse av de første fasene av livet etter døden
frem til ny inkarnasjon. Monroe gir et overbevisende inntrykk av oppriktighet,
objektivitet og integritet. Nå er det opp
til deg og meg å bekrefte eller avkrefte hans konklusjoner!
*
kari
nordheims detaljerte nær-døds-oppl. i lyd/mp3
- det finnes også en video på denne
En annen innvidd som
beskrev dødsprosessen fra egneopplevde astralreiser og INNSIKT
er LOBSANG RAMPA- Les om dødsprosessen i utdrag fra boken
"THREE
LIVES" -
little selection of content :
-
the deathprocess, life
on the other side, the reincarnation process etc. - here on
two of the 3 examples in this book:
-
1. - for an ignorant
old man not waiting for a life after death
-
2. - for a monk -
prepared for a life after death
http://lobsang-rampa.net/ram3liv.html
| http://lobsang-rampa.net/ramcontent.html
hovedsiden
