En skjult gammel sivilisasjon under deler av Jordens overflate?
Karen Lustrup skrev dette i det tidligere bladet Bevissthets Guiden:
"Blant vår respons på artikkelen "Jordens Indre Hule" i forrige nummer av (det tidligere-) bladet Bevissthets Guiden, fikk vi fra UFO Norge i Drammen tilsendt en kopioversikt over den litteraturen som er blitt skrevet om Hollow Earth. Det var ikke mindre enn tilsammen 494 bøker! Hvorvidt dette er skrevet i favør om at teorien stemmer eller ikke, vites ei. Derimot, viser det at det iallefall har vært stor interesse på dette feltet blant mange.
Personlig hadde jeg hørt om denne teorien gjennom en årrekke, og stilte meg like skeptisk til den hver gang. Mitt 'vitenskapelig jeg', fortalte meg at jorden var massiv, tvers gjennom, med unntagelse av dens flytende kjerne.
Jeg ønsker imidlertid å dele en opplevelse jeg selv har fra oppholdet i USA 1987-1988.
BONNIE
Høsten 1987 deltok jeg på en konferanse i Los Angeles. En kvinne ved navn Bonnie skulle holde et foredrag om Hollow Earth, enn-videre om sin påstand om at hun var en av dens innbyggere!
Hun hevdet at hun var fra byen Telos, som befinner seg ca 1 u.s. mil, under Mount Shasta i nord California.
Lokalet var fullt til rander. Salen, som til vanlig rommet 75 personer, var stappet med vel 150 mennesker som omtrent satt i fanget på hverandre. Atmosfæren var ladet av fo:'ventning og skepsis. Hvem var denne kvinnen sorn kunne hevde noe slik? Sikkert en eller annen sjarlatan. Hva gjør de ikke i USA for penger?... meningene var mange.
Om jeg alltid har forholdt meg åpen til nye ideer, så har det vært for å lære noe nytt. Alltid rede til å forkaste gamle holdninger, dersom noe bedre kan erstatte de gamle synspunklene Ekspansjon oppnås aldri gjennom fordommer. Derimot svelger jeg heller ikke noe rått. Jeg analyserer alt i dybden, river helt ned hver ny struktur - for å bygge opp en logikk som jeg kan forholde meg til. Bonnie, kom frem, en kvinne ca 30 - 35 år, langt blondt hår, høye kinnben, smale, grønne mandel øyner og bemerkelsesverdig små tenner. Som melketenner...
Ganske fascinerende å se til. Hun fortalte med en stolsk ro, at hennes slekt var av de gamle lemurerne. De hadde tatt seg inn i Hollow Earth, rett før forrige polskift, da Atlantis og Lemuria gikk under og forsvant. Hun fortalte videre om hvordan verdenen deres den gang hadde kommet i en forrykende utvikling - som vår verden i dag.
Menneskene hadde gruppert seg. De som hadde oppnådd en meget høy bevissthet og åndelig innsikt, og de som henga seg til den teknologiske utviklingen. Teknologien førte tilslutt over dem en til total destruksjon.
Atlanterne hadde først tatt seg inn, lot lemurerne komme inn. At de hadde vært fiendtlig innstilt til hverandre 'derute', - gjaldt ikke for disse som hadde erkjent en-hetsprinsippet, og skjært gjennom illusjonene. De var forutseende nok til å ta tilflukt i rett tid, mens de 'verdslige' hadde vendt det døve øre til, hva profetier angikk. Det fantes da allerede en stamme som hadde holdt til der i lang tid, nemlig; Tripolitanerne.
Her i Hollow Earth levde de i harmoni og ble meget gamle, i forhold til vår målestokk. Hun ville ikke ut med sin egen alder, men kunne fortelle at hun hadde en forholdsvis ung far, - 350 år gammel. Pga av deres levesett og tro, skadet de ikke kroppen med negative assosiasjoner som skaper aldringsprosesser.
VEGETARIANERE OG KOLLEKTIV BO & ARBEIDSFELLESSKAP
De spiste ikke kjøtt, eller som hun sa; ingenting som hverken kunne gå, løpe eller fly fra dem - spiste de. De visste i seg selv at vedkommende dyr hadde en bevissthet og levde som rene vegetarianere. Dermed også hennes små tenner. De hadde ikke utviklet 'kjøttspisende' tanngarder. Da det ikke var forskjell på dag eller natt, levde og arbeidet de på skift. De var langt mer sosiale enn vi her ute, og hadde et kollektivt bo & arbeids fellesskap.
Et hvert barn født der, ble til berikelse for helheten, og oppdratt i en felles kjærlighet. Det en gjorde godt, tjente hele fellesskapet, og ble det gjort noe galt, som var heller sjeldent, var det også en felles forringning.
AVANSERTE SYSTEMER OG TEKNOLOGI
Videre kunne hun meddele at de var kommet flere hundre år foran oss her ute i sin teknologi. Med en skyttelbane kunne hun ta seg frem fra Mount Shasta til Santa Monica (* en forstad i L.A.) på under 20 minutter. Dette tar ellers 11-12 timer på autobanen. De hadde helt andre opplærings og skole-systemer, der den enkelte hentet den ønskede innsikt direkte på det ubevisste nivå. Noe jeg ikke skal begi meg mer innpå her.
Atlanterne har sin hovedstad, under Brasil. Reisen dit, tok ikke mer enn ett par, (tre?) timer med skyttelbanen. Romfart var heller ikke ukjent, og de hadde interplanitariske kontakter, sa hun.
BUDSKAP OM NATURKATASTROFENE
Bonnie hadde et helt spesielt ærend ved å komme opp til overflaten. Hun var her for å komme med budskap om de forestående katastrofene. Hun snakket om den store krigen, om naturkatastrofene som ville komme som følge av denne. (En masse slike advarsler kom fram ved div romkontakter på 70-tallet og flere også av de "jordiske" innvidde advarte mot dette bl.a. Martinus og Lobsang Rampa - og dette antyder at enten er disse skjøvet noe fram i tid fra de antatte utløsninger "omkring tusenårsskriftet" - eller så har ukjente "mekanismer" så langt forhindret disse å komme til utløsning. Disse KAN være at planetvesenet Jorden nå har nok lidelseserfaring til å endelig å forandre mental kurs MOT LYSET. R.Ø.anm.)
Ikke at hun kunne avverge noe av dette, men kom med en inderlig bønn til menneskene om å gjøre opp status. De øynet at historien var iferd med å gjenta seg, og det de engang hadde gjennomlevd stod igjen for døren.
I pausen, var det godt å få luft. Utenfor stimlet mennesker sammen, og meningene var delte. - Snakket hun sant? - Hva var dette for noe vrøvl? - Kunne dette være tilfelle?
Skeptikerne var verst og harde i sin dom. Som alltid. Jeg gikk blant de forskjellige for å undersøke holdningene. Selv tok jeg ingen stilling. Skeptisk var jeg også til at en tilværelse inne i jorden kunne eksistere.
Denne Bonnie, uansett hennes Hollow Earth bakgrunn eller ikke, virket ydmyk og langt ifra som en person, som ønsket noen personlig fokusering. Ingen visste hennes etternavn. Hennes budskap om de forestående tider var det som lå henne nærmest på hjerte.
Jeg ble senere kjent med Penny Harper, lederen for dette månedlige forum som tar for seg ulike natur-vitenskapelige temaer. Penny hadde kjent Bonnie gjennom en årrekke. 15 år. Til dags dato, visste ingen om en vanlig adresse å nå henne på. Hun kunne ikke nås. Bonnie dukket bare opp med jevne mellomrom for å holde kontakt. Det hun hadde hevdet, gjorde hun alt dengang ved deres første kontakt. Men tiden til å stå frem offentlig (1987) var ikke moden før nå. På terskelen til forvandlingstiden. Menneskene ville ikke vært i stand til å ta hennes viktige budskap før nå. Penny Harper tok henne meget seriøst.
TUR TIL MOUNT SHASTA
Jeg visste fremdeles ikke helt hva jeg skulle tro. Men en åpning etter mange års 'gjenstridighet' gjorde at jeg ønsket å undersøke dette nærmere.Vi var en gruppe som reiste opp til Mount Shasta et par uker før jeg returnerte til Norge etter mitt ettårige opphold. Jeg måtte vite mer.Riktignok tok turen sine 11-12 timer, inkl pauser etc. I varmen fleipet vi med at det hadde vært ganske så bekvemmelig og heller reist med deres skyttel!
Vi reiste først helt opp til toppen av fjellet. Her var det snømengder, til tross for at dalen lå i full sommer, i denne mars måned. Vi pratet med innbyggerne - og alle som en var enige om at det 'bodde et merkelig folk' der oppe, under fjellet. De mente 'under' fordi det ikke fantes noen ytre boliger. Men 'de' kom ned til bygden med jevne mellom-rom og handlet. De så annerledes ut, og snakket annerledes. Et språk som ingen foreløpig hadde kunnet tyde. De var meget 'fredsommelige' og vennlige mennesker. De snakket også engelsk.
Vi ble fortalt historier, om hvordan mange hadde begitt seg ut på å finne deres inngang, bare for å bli stoppet og snudd tvert om for å endre kurs, av usynlige kraftfelt. En annen historie gikk utpå at en mann hadde ved ren utmattelse, falt om i snøen og lå bevisstløs. Da han kom til seg selv ble han båret av en stor mann (ca 2 m) som bar ham innover lange ganger. Han ble tatt inn til byen Telos, og ble der noen dager til han ble healet og sterkere.
Mannen skal i ettertid ha forsøkt å finne tilbake, men fant aldri inngangen igjen. Også han møtte de usynlige kraftfeltene som endret retningen hans, og tjente som beskyttelse. Innbyggerne kunne fortelle oss om en særegen, klokke - og bjellelignende musikk som fra tid til annen strømmet nedover bygden. En sfærisk musikk. - Dette var Telos folkets musikk, uten tvil, mente de.
Vi møtte Bonnie igjen under Harmonie Convergence, 16-17 aug. '87 på Griffith Park Planetorium. Dette var den universelle forsamlinsdag - en hvor tusenvis av mennesker verden rundt forente seg i bønn og meditasjon, for å fremme jordens healende kraft. En artikkel som vi vil ta opp ved en enere anledning. Bonnie, stillferdig av vesen, gikk ydmykt rundt å la sin hånd på hodet til de mange hundre som sto i bønn klokken 04.50 for å se soloppgangen.
Tekst: Karen Lustrup (hun bor nå i usa) i det tidligere bladet Bevissthets Guiden
***
I boken "Hva Gudene Sådde"....
- som utkom for ca.40 år siden, beskrives i ord og bilder enorme - kunstig skapte - tunnelsystemer i Equadors utilgjengelige jungler. Däniken skrev om dette han hadde selvopplevd:
"Dette er for meg den utroligste, mest usannsynlige historie i vårt århundre. Det kunne ha vært en science-fiction story, om jeg ikke selv hadde sett og fotografert det utrolige.
Det jeg har sett er hverken drøm eller fantasi, det er realiteter. Under det Søramerikanske kontinent ligger et gigantisk tunnelsystem med en utstrekning på flere tusen kilometer. Det ligger dypt under jorden og er anlagt der en eller annen gang - av en eller annen. I Peru og Ecuador har man skrittet opp og målt ut hundrevis av kilometer. Det er allikevel bare en beskjeden begynnelse, og verden vet ingenting om det....".
Adgangen til tunnellene - 160 meter nede i undergrunnen - ble funnet av Juan Moricz i 1965, og 4 år senere hadde man målt ut hundrevis av kilometer! I tunnellen fantes rom med gjenstander av sten og metall i mange størrelser og farger, og metallplater - et bibliotek - med inngraverte skrifttegn og symboler. Og rommene var ingen små kott - men opp til 110x130 meter....
*
OG NØYAKTIG DET SAMME MEDDELTE SEMJASE i noen av sine kontakter- om disse MANGE UNDERJORDISKE hulesystemer under deler av særlig syd-amerika, men også ellers.
**
Vil man ha flere detaljer av historien kan man gå på biblioteket å låne boken "Hva Gudene Sådde" - den finnes i de fleste biblioteker i Norge.
***
mer om dette med en sivilisasjon under jordens overflate i utdrag oversatt fra boken: "A spacewoman speaks"
Verden under
På et visst dyp finnes en "lyszone". Her forvandles en del av de energistrømmene som ikke har blitt forvandlet i deres stratosfære, til lys under påvirkning av visse elementer i jorden. Det var i denne zone av jevnt mildt lys, som de eldste (utenomjordiske kolonisatorer i fjern fortid) bygde sine hjem. De gjorde dette gjennom å dematerialisere og oppløse materialet i det rommet de behøvde, og pakket inn dets energi i vegger og tak og kunne slik skape en innvendig kledning (overflate) av meget tett og sterkt materiale. Til slutt vokste det fram en omfattende undre verden, som strakk seg under både land og hav, og hvis totale areal var mye større enn den verden som fantes på overflaten.
(Rampa beskriver i boken CAVE OF THE ANCIENTS og i AS IT WAS - om besøk i disse tunneller og hvor glatte tunnellveggene var. Ellers en link her til noen som påstår de er etterkommer av de som engang bosatte seg under overflaten - med høy teknologi -rø-anm)
De gamle betraktet sine grottehjem som meget utrivelige til tross for at de var store og fullkomne. De var ikke fullstendig beskyttet mot radioaktive utstrålninger og led på grunn av det av mange sykdommer som til da hadde vært ukjente for dem. De kjente seg innestengte og lengtet etter sine egne hjem der de kunne leve på overflaten. Så snart de anså "adamsønnene" (den eldste rase av jordmennesker) for tilstrekkelig utviklet til å ikke lengre behøve nøye og fortløpende overvåkning, bega de gamle seg til sine egne hjem (i kosmos).
Begrepet "djevel"
Et fåtall valgte å bli værende. De andre betraktet dem som dåraktige (dumme) men gav dem rett å bli om de ønsket det. Når disse få som fortsatt forble der, var befridd fra hovedgruppens restriktive innflytelse, degenererte de og begynte å føre ned mindre gode individer fra adamfolkene for å underholde seg i orgier. De andre folkene på overflaten, som de var satt til å lede og beskytte, ble ofte pint og torturert. Blant adamsønnene forandret begrepet "under jorden" betydning fra å være en plass for guder til en være en plass for djevelen.
Ettersom alle andre midler til å få dem under kontroll hadde mislykkes, ble det sendt styrker for å endre på forholdene. En del av "de onde gudene" ble flyttet til andre plasser for behandling, andre ble satt bak lås og slå for resten av deres liv. Inngangene til "underjorden" ble forseglet. Siden da har små grupper av varierende moralske nivåer funnet veien ned i underjorden gjennom en hendelse som ikke er tilsluttet inngangene. Mye finnes fortsatt intakt av det fortidige systemet av grotter og små grupper lever fortsatt der.
***
dette var utdrag fra boken til "Borealis" via Rolf Telano og originalens tittel var:
"A spacewoman speaks"
linker:
de indre siv på 4D- engelsk
repotids of the inner earth- a case from sweden | or ref on this site
Admiral Byrds flight into another dimesion/inner world
Traveler to the Interior of the Earth
Subterranean Tunnels & the Hollow Earth My Search for Tunnels in the Earth eller alt.her
From "World Explorer", Vol. 2, No. 3. by David Hatcher Childress
Lobsang Rampas claims visit to tunnels to inner earth
tilsv. opplysn. i boken JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS
Er det slik at disse sivilisasjoner eksisterer i den såkalte 4.dimensjon? Slik det her beskrives virker det jo at disse verdener er ganske så fysiske - skjønt planene - dimensjonene - er jo i sitt område også "fysisk".
